Olav Selvaag var et navn som for alvor ble kjent for nordmenn i etterkrigstidens bolignød og materialmangel. Den unge ingeniøren Olav Selvaag fra Lista ga seg selv et samfunnsoppdrag: Å bygge billig og godt for dem som hadde begrenset med penger.
Flere hundre tusen mennesker har bodd i en Selvaag-bolig og vokst opp med en bronseskulptur i nabolaget. Helt siden Olav Selvaag utplasserte de første skulpturene i 1958, fikk alle nye boligprosjekter en tydelig identitet i form av kunst. Olav Selvaag brukte skulpturene som en «signatur».
Ifølge ham ville det skape en følelse av stolthet og identitet hos beboerne. Og når du identifiserer deg med et område og er stolt av det, ja, da tar du også vare på det. Olav Selvaags visjon var et sosialdemokratisk prosjekt, hvor kunst ikke bare skulle være inne i galleriene og for eliten, men en tilgjengelig del av folks hverdag. Det må man kunne kalle sosial boligbygging i praksis!
Sønnen Ole Gunnar Selvaag tok etterhvert over selskapet etter faren Olav. Som sin far var han opptatt av at folk som flyttet til Selvaag-prosjekter hadde noe å være stolte av, og av spørsmålene: Hvordan skapes et hjemsted? Hva skal til for at et område blir et sted folk liker å leve livene sine?